Neida, så pappa bare “bli med ut å bygge snøhule i morgen’a!”
Og, vel… Jeg har jo hatt lyst til å gå ut å leke siden jeg kom hjem fra Australia, så jeg bare “JAA!” Og vi bare… Bygde en awesome snøhule!
Pappaen min er awesome, og nå er det en snøhule utenfor huset med plass til to personer – sittende! Dessuten bygget vi en tunnel også. Langt mindre imponerende, men allikevel verdt å nevne.
“Se her, ja! Ølhylle!”
Den første av fire eksamner er om 10 dager, så når jeg ikke leser, prøver å lese eller sitter på trappen og leverer oppgaver fordi nettet ikke funker inni leiligheten, gjør jeg som regel ting som det her. Eller drikker meg full. – Med en god dose dårlig samvittighet. Ikke at jeg er så produktiv selv om jeg har boka i fanget heller (det er f.eks. morsommere å ta bilder av det, enn å faktisk lese), men det føles av en eller annen grunn bedre da… Rart det der! En lita uke til nå!
Lykketilmartine! Takkfordet!
Vil tørre å påstå at jeg vet det som er verdt å vite om Brasils økonomi etter eksamen i går. Faktisk har jeg lest så mye om Brasil at jeg spyr bare jeg tenker på det. Og så ser jeg selvfølgelig en feit jente med et brasilflagg på sekken sin, på toget da jeg skulle hjem. Så jeg dyttet henne foran toget, jeg.
I tillegg satt det seg en ekkel, gammel mann med hudsykdom ved siden av meg på bussen senere.
Men så glemte jeg alt det i dag, da.
14000 fot… Det må være det sykeste jeg har gjort. Helt rå følelse 
Slang meg ut sammen med en litt eldre kar, da. Det var liksom ingen andre som ville hoppe med ham. Kan jeg overhodet ikke skjønne! Det er da tydelig at han her har erfaring og visdom og sånn! Jeg var trygg. (Hun ene som hoppet med en av de yngre gutta døde liksom.)
Cheers!
© Martine Bjørnsdatter Forsberg
I går svømte vi.
Her er Oda og Irene.
I “Slow lane” vel og merke.
Selv tok jeg et par runder i “Fast lane” sammen med kjekkasen i speedo.
Så både en og to lekre mannerumper i går, ja!
Da jeg hadde svømt hundre (1500) meter gikk jeg og tæna, mens de andre svømte sånn to tusen meter ellerno. Men jeg fikk ikke særlig dårlig samvittighet, for jeg er faktisk blitt funksjonshemmet.
Så gikk vi på lørdagsmarkedet på Glebe.
Åå, det er så kult! De har ALT der liksom. Og det er faktisk ikke bare svette, glemte kjellergjenstander folk strever for å bli kvitt! Men det finnes det også.
Her prøver jeg en hatt.
Men så kjøpte jeg den ikke, for jeg ville ikke bli med i hattegjengen på en måte.
Også var det selvfølgelig god mat og en fyr som sto og covret Death Cab for Cutie på en ganske så cutie måte.
Så var det selvfølgelig halloweenparty på gang.
Jeg glemte å spise middag fordi jeg var så gira, kledde meg ut som bokser og drakk en kartong rødvin. Så egentlig husker jeg ingenting, men de andre sa at det så ut som om jeg hadde det gøy.
Her slo jeg visst en tysker på toget…
Også fant jeg dette bildet på mobilen i dag. HAHA, kanskje like greit jeg ikke husker noe.
Nå er det frokost på gang. LEVERPOSTEIIII, nam! Sitter her og spiser mens naboen raker litt:)
Snart er det halloween, og det er visst en big deal her nede. Så jeg tenkte jeg skulle kjøpe et gresskar for å skremme kidsa!
Gresskar koster sånn 5$ pr kilo, så jeg fikk bare råd til et lite et… Menmen, det er da et gresskar!!! (Herregud, HVOR mye kulere er “pumpkin” enn “gresskar” btw?!)
Til slutt så vi sånn her ut.
Hadde jeg vært en liten drittunge i Bondi, hadde jeg banket på en annen dør, for å si det sånn! Mohahaha! Heh.
Så gikk Irene og jeg for å se på kunsten. Japp, vi har fått kunt på stranda vår. Det er visst en årlig greie.
Det var så sinnsykt mye forskjellig! Mye kult, og mye bare rart.
Også sto det noen og stirret noe jævlig opp i lufta!
Hva så de på?
Got me…
© Martine Bjørnsdatter Forsberg
Den dagen her kan du få gratis av meg. Eller… Kunne fått. Nå er den jo over, for mitt vedkommende.
Jeg orker faktisk ikke snakke om det engang, så ekstremt sugen og liten givende har den vært.
Bilder sier mer enn tusen ord, huh?
Vel, dagen min har vært sånn her!:
Jeg har nådd et punkt hvor ALT irriterer meg. Det hjalp ikke engang å klippe håret.
…eller løpe en time.
Kanskje fordi løping er typ det kjedeligste jeg vet? Men det pleier liksom å… Hjelpe? Men nei.
Nå skal jeg prøve å spise meg feit på avokado, og hvis det heller ikke funker skal jeg legge meg tidlig i ren protest!
Teknologi ogsånn kan gå og dø! Jeg er TILOGMED sint på macen min!!!
Sitter på en kafé på et hjørne mellom Pitt St. og George St./Sydney sentrum.
Det er free wifi her, og jeg trenger kaffe, og å laste ned excel på macen… Lurt!
Ikke mer enn ett minutt etter at jeg satt meg kjente jeg at det vibrerte i lomma. Oh, melding?, tenkte jeg. Så jeg sjekket mobilen – bare for å finne ut at det ikke var noen som hadde skjedd på den.
Det sammen skjedde en gang til. Og en gang til.
Til slutt la jeg mobilen på bordet. Det fortsatte å vibrere.
Tenkt, det tok nesten 20 minutter før jeg skjønte at vibrasjnene jeg kjente kommer fra veien og monorailen, som går utenfor vinduet jeg sitter ved, hver gang det blir grønt lys. Småbyjent much? Takk for miljøskaden, Fredrikstad!
Med I’m Gonna Be (500 miles) over høytalern, trillet tre schtøgge vans ut fra perkeringsplassen til Wicked Campers, i Sydney. 500 miles er selvfølgelig bare blåbær sammenlignet med turen vi tok!
8 jenter, 8 dager, 1000 ting å oppleve! Klart det ble en bra ferie
Tross gamle vans (i noen tilfeller uten servostyring!), nye, fremmede storbyer, mangel på kart og ikke minst faktum at all trafikken her går i “feil” retning, gikk turen smoooth!
Etter kun én, liten parkeringsbot, og bare et eneste sammenstøt med politiet, hadde vi plutselig lagt over 100 mil bak oss! Før det var tid for en to dagers-tur til vakre Fraser Island.
Altså… Dette innlegget trenger bilder, jeg har rett og slett ikke nok ord.
Man hører liksom alltid historier om mennesker rundt om i verden som tror det går isbjørn rundt i gatene i Norge, eller at Norge er hovedstaden i Sverige, og at alle bor i igloer. Vel, i går fikk vi added en ny gromfordom til listen!
Jeg satt på bussen med noen norske medstudenter. Samtalen fløt og jo mer vi snakket jo mer la jeg merke til hvordan damen ved siden av oss stirret. Til slutt spurte hun, som så mange andre også gjør her ned, om hva slags språk vi pratet. Vi svarte at “nei, du, vi snakker norsk”, og for å unngå Sverige-misforståelsen med en gang la vi til “vi er fra Norge!” Hva svartet dama? “Jøøøøss! Da må dere ha sett mange troll? Det bor troll i Norge, ikkesant?”
Nå vet jeg ikke helt hva jeg føler om å gå på skole i det landet her lenger.
Sett flere og flere biler av det slaget her, i det siste:
Og jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for hva jeg syns.
“Hunt em out!”
…det gir jo en viss følelse av trygghet, I guess. Typ, skulle vi bli innvanderte av maur, er det nok av firmaer å ringe for akutt hjelp – og det jo bra! MEN, det virker på en måte som om alle disse bug-kill firmaene har spesialisert seg på et spesielt innsekt. Bilen på bildet tar seg f.eks. av teremitter.
En annen dag så jeg en bil som var helt svart, men et stort bilde av en edderkopp med kors på ryggen. De dreper ikke edderkoppER, men akkurat den typen edderkoppsom har kors på ryggen.
Dette skremmer meg mer enn det gjør meg trygg, av to grunner;
Den første er selvfølgelig – HVOR SJUKT MANGE INNSEKTER EEER DET HER?!
Den andre grunnen, og min favoritt – hvordan i huleste heiteste skal jeg vite hvem jeg skal ringe? Skjer ikke av verken jeg eller en av de tre, blonde, veldig norske jentene jeg bor med klarer å skille på to forskjellige typer maur liksom! Tror ikke jeg ville sett forskjellen på en kakkerlakk og en vanlig bille engang!
Vi har midlertidig satt vår lit til bugspray, og håper på det beste. I beste fall kommer jeg hjem som spider man, i verste fall myrdes jeg av jævlene. Wish me luck!
Fuuuuck! En av naboene våre må ha sett meg i trappoppgangen, verken spist, drukket eller sovet på flere dager mens han søkte etter meg (ut fra profilbildet) på facebook, funnet meg, kommet inn på bloggen min, kjent igjen den ekstremt uryddige hagen på bildet og google translatea det siste innlegget! (Sjukt lang setning, men pust ut og vær stolt, du kom deg gjennom)
DAGEN ETTER at jeg postet et innlegg om hvor jævlig hagen ser ut, var den nemlig så klinisk ren som ting kan få blitt i Aussie! Ja, selv handlevognene var ryddet bort, og satt frem så søppelfolka kan komme og hente dem.
Nabo, hvem du enn er, jeg digger deg! Kunne du hugget ned det store treet som skygger for kveldssolen også har du offisielt fått deg en fan! Nei, groupie!
Nettopp tilbake fra en awesome seiltur, med innfødte. Josh, Jess og Dave var kule nok til å ta oss med en tur fra Manly og forbi Harbour Bridge:) Var skikkelig moro, bare rart jeg er sjøsyk NÅ?! No shit! Jaja…
© Martine Bjørnsdatter Forsberg
Mamma skulle SÅ ha sett meg, der jeg stod og stekte pannekaker til girlsa søndag morgen. Gode ble de også! Hvem er huslig nå?!! Hah!
Dessuten er jeg hjemmeværende (ingen forelesninger på tre uker!!!:D) for tiden. Og selv om jeg skal lese så mye markedsføring at jeg kommer til å drømme om det, og ikke minst bli brun som en neger (politisk korrekt eller ei), så skal jeg også stelle i heimen. Mja. I morgen f.eks. er det taco til middag her i Birrell St., klokken 18:))))
Pannerkaker til frokost er super amerikansk, og usunt jeg veit. Tok igjen med god norsk morgen i dagtidlig, da! Makrell i tomat og p3morgen, etter en joggetur! “DRA TIL SIIIA!” ville far min sagt da.
Ikke det at jeg noen gang har sett en hel episode av Home & Away, men nå har jeg vært på stranden hvor det blir spilt inn. Typ australsk Days of Our Life/Hotel Cæsar. Niiiiiice!
Selv om skyene kom i 2-tiden, australsk milkshake viser seg å være veldig kald sjokolademelk, med litt skum og vi ikke ble vitne til noen heftige innspillingsscener var både stranda og dagen feiende flott!
Også må jeg selvfølgelig nevne høydepunktet på turen; Oda og jeg bygget et awesome sandslott!
Dagens spørsmål lyder som følger; Hva har en sofa, en madrass, et teppe, en hylle, en handlevogn, et bur, en kontorstol og et tre til felles?
Gratulerer! Du gjettet riktig! Svaret er selvfølgelig:
DU FINNER ALT SAMMEN I BAKHAGEN VÅR
Neste spørsmål må bli hvordan i helvete alle disse totalt random tingene havnet der… Forslag tas imot med takk, bukk og spørsmål om hjelp til å få det fjernet 
Ellers a? Tegan & Sara kommer til Sydney dagen etter at jeg drar. Fml.
Får trøste meg med amazing liveversjon av The Ocean i stedet. Elsker det når de er litt særere enn vanlig.
