OMG! Jeg så et kjempemorsomt skilt da jeg var ute og løp i dag! Tok et bilde av det med mobilen, men jeg finner foreløpig ikke den derre telefonkabelen… (HAHA! Jeg sa kabel.)
Uansett, det sto:
Når du går tur med din firbente venn, ikke glem å ta posen frem.
Det blir nemlig æsj, hvis vi må tråkke i bæsj!
Haha, that made my day.
Det og å komme hjem til den nye leiligheten til mor. Nå har jeg bodd hos pappa siden sommerferien, og selv om han er veldig snill, har han en lei tendens til å gå meg på nervene.
Dessuten er det første som skjer når jeg kommer inn til mor at jeg får “adventsgave”. Aw.
Jeg fikk julegave av pappa i dag, da. SQUEEE! Hva fikk du’a? Nei, nå må jeg gjøre lekser. 
SQUEEEEEEEE!
I dag har jeg lært at jeg kan blogge med mobilen. Lurer på om det vil resultere i noe interessant etterhvert…? Stay tuned for direkte oppdateringer fra Rimi! HAHA!
I dag har jeg også lært at jeg har fått lønning. Den siste før jul. Det friker meg ut.
Vet du hva annet som friker meg ut?
Det friker meg ut at jeg finner ut om jeg har nok penger til å feire nyttår i Amsterdam eller ikke i morgen. (Men mest at; det er ikke sikkert det gååår…)
Faktum at iPod’en min spiller Paramore – Misguided Ghosts og T&S – Dark Come Soon har såpass mye si på typ humøret der og da. Hvorfor spiller den aldri Kate Nash – Merry Happy lissom? Den er også fin. Og litt lystigere.
Vel. Den tredje og foreløpige siste tingen som friker meg ut, er at Tom Hanks er på TV, men ikke som Forrest Gump. Okay, det er bare sært.
Oh, forresten, jeg kjøpte nytt slips at Theo på Urban, i dag. Jeg kunne allerede knyte. Kan du? Natta.
Dagens desidert beste sitat hittil:
“Bibelen er diktet opp, da! Det har jeg sett på Discovery Channel.”
Fy faen, Henrik, you crack me up.
Det skal også nevnes at dette sa han til presidenten for kristenrussen i Østfold, som også går i klassen min.
Andre ting som er morsomt i dag…
“Hey, is that entire family wearing Winter themed coats?” Hell yeah that is an entire family wearing Winter themed coats. Jealous much?
Mer?
So, I never thought a MLIA would happen to me but, this morning I was outside eating almonds and a squirrel ran by me. I offered him an almond and he accepted. A few minutes later he came back and gave me an acorn. I think I took part in the first Squirrel Thanksgiving. MLIA.
Ha en fin dag!
Tidligere denne uken tok jeg en avgjørelse. Jeg, Martine har ikke tenkt til å miste livet verken på vei til skolen eller noe annet sted.
Det er ingen hemmelighet at solen får færre og færre timer på himmelen i disse dager.
På østlandet titter solen så vidt frem et par timer om dagen, allikevel er det mørkt som natten når jeg skal gå til skolen.
Bare 2 av 10 voksene bruker refleks (heldgvis er barn noe flinkere).
Uten denne tilsynelatende ubetygelige refleksen er det umulig for bilførere å oppdage deg før bilen er på mellom 25 og 30 meters hold.
Sett at det er litt vått på veien, og sett at bilen kjører i 80 km/t. Bilen vil da ha en stopplengde på 88 meter! Jeg er ikke noe mattegeni, men jeg skjønner at når bilen stopper først 60 meter etter å ha sett deg på 30 meters hold, vel da ligger du som refleksløs fotgjenger dårlig an.
Tidligere denne uken kunne vi lese om hvordan tre syklister var blitt påkjørt i morgenmørket i Fredrikstad.
Gjorde det vondt, kjære syklister? Hadde det vært verdt fem lusne kroner å slippe det? Antagelig.
Det kan da umulig være prisen som stopper folk fra å bruke refleks!
Selv har jeg vært nære på å kjøre på andre som ferdes i trafikken opptil flere ganger.
Det er ikke tvil, noe må gjøres.
Slapp av folkens, dette skal jeg ta meg av! Når sant skal sier er jeg allerede i gang.
Liggende ved siden av meg i bilen har jeg til en hver tid en pose full av reflekser. For hver person jeg får øye på i siste liten, men klarer å styre unna i tide (de jeg treffer lar jeg ligge) vil jeg pærte. Deretter stopper jeg bilen, stiger ut (selvsagt iført refleksvest! Du tvilte ikke nettopp på det?!), går rett bort til vedkommede, bevepnet med en refleks, propp full av intensjoner om å feste den på noen.
Ingenting annet har fungert til nå, her må det rett og slett tys til trusler.
Du er herved advart, ureflekterte forgjenger. Du er herved advart.
I dag har jeg sett sånn ut:
Bortsett fra da jeg så sånn her ut:
Sliten etter en lang dag på skolen og ca halvveis i vakten kommer det en type inn i butikken. Jeg sitter i kassen og han ser på meg helt fra han kommer inn, har gått rundt noen hyller og fram til han står rett foran meg. Jeg har sett ham der før, han kjøper aldri noe.
“Are you a rock star?”
Hm. Det eneste stedet jeg rocker på rimi er når jeg er på melkekjøla, og der hadde jeg ennå ikke vært (for øvrig sang jeg T&S – Northshore, Disneys En gang i en drøm og Einar stray – Build up your Castle i dag).
Selvfølgelig var det piercingene og tatoveringene. Og “those things” jeg har i øra.
Han var hyggelig, da. Vi pratet litt, og jeg forsikret ham om at jeg ikke går rundt og har det vondt hele tiden, men at slike ting gror på samme måte som et sår.
Litt skeptisk til den teorien til å begynne med, men jeg tror jeg fikk ham litt på gli etterhvert.
Så gikk han ut av butikken, fortsatt uten å ha kjøpt noe.
Jeg tror jeg skal MLIA’e om det. (For deg, ditt stakkarslige vesen, som forsatt ikke vet hva det er, trykk på denne linken MYLIFEISAVERAGE.COM og lov meg at du leser minst fem stykk. Om du ikke liker det – greit nok. But hey! Du liker det.)
Men det får bli i morgen. Nå må det praktiseres litt søvn!
xoxo
Det regner, og er grått og trist som faen. Trist Som Faen. Høh.
Bra jeg hadde tidenes beste helg.
Historie og MLIA… Skolen er OK.
OH! I dag skal jeg gjøre noe gøy!
En sånn ting jeg har lyst til å gjøre, men aldri faktisk får tid til. Egentlig har jeg ikke tid i dag heller, i hvertfall ikke til alt, men jeg tror jeg rekker del én! …Før jeg skal på trening, så i bursdag til kusinen min. (Ida Em, gratulerer!;))
Akkurat nå er jeg på skolen. Den hyperfantastiske norsklæreren min skal ha oss til å skrive en tekst om romatikken.
Det var alt hun sa; en tekst. Gawd…
Kanskje jeg burde skrive et dikt om Frankenstein -> Welhaven style? Høhø!
Inspirasjon?
Frankenstein! Se, jeg skriver dikt om deg
Skapt i romantikkens tid,
Mary Shelley sa til deg, lid,
Året var 1818 og alle kvinner frydet seg
+++
På konserten i Lund snakket Tegan relativt lenge om IKEA, og om hvordan hun elsker det, og har masse møbler derfra. Hun klagde også litt på at hun ikke fikk satt et bord sammen helt riktig.
Vel, på vei til København dagen etter kjørte vi innom IKEA med intensjoner om å kjøpe noe gøy.
Resultatet ble dette;
En bamse, og et brev (en -ubrukt-pose fra Købens søteste bakeri), og baksiden av den nye IKEA-katalogen med bilde av et bord, OG et gavekort som kan brukes hvor som helst i verden, med akkurat nok penger til å kjøpe dette bordet.
Det var awesome, og historien om at den traff en høytaler på vei opp på scenen og falt ned, ble snakket om og senere tatt opp og båret over hodet på crew-mannen bak scenen da konserten var slutt er en historie i seg selv.
Anyways, THIS JUST IN!
Copenhagen, thank you for the gifts! I mean..a gift card from IKEA! Mental!
Gå og kjøp deg et nytt bord, Tegan! 
Forresten fikk jeg set list, både lørdag og søndag. På lørdag fikk jeg den av Tegan selv, med hennes notater til låta Northshore (som jeg forøvrig kan skjønne at hun kan trenger lyrics til, selv om hun har skrevet den:P). Bilde kommer! Oh, yeah!
Etter hardkjør for de korte beina mine, kø, kulde, kulde, kø og litt mer kulde var vi først inne i konsertlokalet (Mejeriet) i Lund, lørdag. Å komme først inn resulterte i de desidert beste plassene, til den desidert beste T&S-konserten jeg har vært på så langt.
Historiene om døde hamstere som ble gravd ned og så gravd opp igjen, knuste hjerter og om hvordan Sara var en stor (veldig liten) nerd som barn, bare rullet på. Vi fikk hele greia i Lund! Spesielle introduksjoner til så og si alle sangene, ikke minst. Hence, hamstere, kjærighetssorg og nerding.
Køben var også uten tvil fantastisk! Selv om de ikke var like ivrige på historiene, og på tross av at noen i publikum var skikkelig frekke. Girlsa taklet selvfølgelig dette som helter!
Tegan kalte de vel frekke tilbake, på en noe innpakket, dog irritert måte. Sara, on the other hand, gav den delen av salen navnet “Maniac City”. Hihi.
Denne helgen… Ah. Ingen over, ingen ved siden av. Easily den beste helgen jeg har hatt – kanskje noen sinne!
Jeg skal nok legge opp mange bilder når jeg kommer hjem (jeg er nemlig på bussen nå. I skrivende stund på en holdeplass i Hellsingborg, faktisk)! Enn så lenge får det holde med disse, tatt i Lund, lørdag.
NOOOES!
This breaks my heart! Oprah skal gi seg!!!
Losers quit, Oprah!
Okay, dette er riktig nok ikke før i 2011, men hallo (les mer her). Hva skal jeg gjøre etter skolen nå, da? Lekser?!
Jeg husker fremdeles den tiden jeg begynte å bli stor nok til å sette pris på denne fantastiske show hosten. Mja. Huff, og stakkars Andrea, sitter her med tårer i øynene!
25 år på tv. Det er lenger enn jeg har levd!
___________________________________
4 timer og 22 minutter til jeg drar!
(Vær obs på at det ikke jeg som driver og lager fargede utlines på bildene mine. Har blitt gjort oppmerksom på at dette skjer med enkelte nettlesere. Om alle bare hadde brukt Oprah (Nei, dette har ingenting med nesten av innlegget/Oprah Winfrey-Oprah, men nettleseren Oprah) hadde vi ikke hatt dette problemet.)
Det er ikke mer å si. Bare; WORD!
…Jeg ser hvor Family Guy-skaperne henter sin inspirasjon fra, though! (Her snakker jeg om nyhetsankeren, såklart)
____________________
Ferdigpakket!!! Jeg drar om 13 timer og 28 minutter. Squeee!
JEG DRAR I MORGEN!
Jeg drar. I morgen! I morgen!!!
Om to små dager står jeg og digger til f.eks. dette
Og jeg elsker det. Også gråter jeg litt. Også får jeg ikke sove. Også sovner jeg tilslutt barefordi jeg er så tilfreds. Også våkner jeg, og da kanskje jeg gråter litt igjen.
Så står jeg og digger igjen, neste kveld. Og når jeg har digget ferdig den kvelden, blir jeg dødssentimental, fordi det var siste gang jeg så det beste jeg vet i hele 2009.
Jeg klarer ikke å riste av meg følelsen av å ha falt litt tilbake til noe So Jealousy når jeg ser på liveopptak fra turneen til Sainthood.
Jeg vet ikke helt hva det kommer av, kanskje er det håret til Tegan? Eller… Måten hun står å gynger på når hun synger, slik hun pleide. (…Og strengt talt aldri sluttet med, men det er mer igjen nå!)
Kanskje Northsore er litt som Speak Slow. Eller I Hear Noises. Bare… Ny. Og litt… Dypere?
Og det er ikke tvil om at Sara nå har hår på lengde med Under Feet Like Ours/This Business of Art-perioden! Bare at det ikke er gult. Høh.
Ja, de har flere gitarer, mer crew og høyere proff-faktor, for ikke å snakke om mange flere tatoveringer (NAM!), men DET er jo greit. Det er mer enn greit, faktisk.
Jeg gleder meg! Jeg Gleder Meg! JEG GLEDER MEG! Jeg GLEDER meg!
Jammen for svarte singene!!! (Deg var til deg Kikki;)).
Jeg kom nettopp hjem fra jobb, vel ikke nettopp, da. Jeg har vært hjemme en halvtime, snakket i telefonen med Kikki om hva vi skal gjøre med transport i Malmö-Lund-København i helgen. You know, når vi skal se TEGAN & SARA. TO DAGER PÅ RAAD!
Uansett, jeg kom hjem fra jobb. Egentlig er ikke det vestentlig heller, for det jeg skal fortelle er at mens jeg fortsatt var på jobb, sto jeg noen sekunder og tittet på julekalenderne som har kommet i år.
You know, “Hvilke skal jeg ha?”, “Hvilke er stygge, eller dumme?” osv… (Ja, hvilke, som i at jeg skal ha julekalender i flertall. Julekalendere.)
Uansett! (Dude, hva skjer med avsporinger i dag’a?) Brått fikk jeg øye på nrks julekalender for i år. Og vet dere hva?! De skal faen i meg NOK en gang (nå er vi altså oppe i to ganger for mye) ha Jul i Svingen! JUL I FUCKINGS SVINGEN?!
Årets julekalender, “Jul i Svingen”, er blant NRKs mest omfattende egenproduserte dramaserie. Den tar oss med tilbake til Svingen der Linus og vennene hans bor.
Jeg driter vel i LINUS! Jeg kjenner ikke Linus engang! (Inne i hodet mitt høres jeg litt ut som Otto Jespersen når jeg sier dette, bare så dere sitter med rett følelse av forståelse.) Desember er knapt verdt å leve lenger.
Jeg hater at jeg sier det her, men barn er så vemlige nå til dags! Hvor ble det av nissene lissom?! Eller skomaker Andersen? Se det var tider, det!
Jul i Svingen…? Jaja, det er bedre enn “Barnas Supershow” i hverfall. Supershow meg i ræ… Snart slutter de vel å sende Askepott på julaften også, hva? Eller ENDA verre (omg!), tenk om de bytter ut den tsjekkiske versjonen med en NY MODERNE versjon! I barf.
Nei, nå lengter jeg tilbake.
Yeah, jeg sa jo at jeg fikk dagen min ødelagt av fotografen som nektet meg å ha med et skilt på klassebilde. (Les om der her.)
Nå er bilde kommet (ikke skolekatalogen, though, den lar vente på seg… Ai, det skal bli en FIIIN dag når den først kommer!). Bilde ble noe dritt (joda, alle er fine og tema er greit nok, men det er bare ikke det samme uten skiltet. For min del, anywa)! Ikke ser jeg ordentlig sur ut heller – bare oppgitt.
Ja, jaaa. Nå skal jeg på arbeidet. Wopdidoo!
Wow. Det her må være den kjipeste dagen på… Veldig lenge.
Innlegget mitt i går, med et bilde av meg og min snart seks år gamle schäfer, sa ikke så veldig mye mer enn at noe kanskje var galt.
Noe var galt. Var.
Verdens fineste, lydigste, nydligste og feiteste hund fikk kreft. I tillegg fikk hun påvist noe som heter “schäfer-kløe” da hun var ett år gammel, hvilket over tid svikter immunforsvaret og skranter de berømte, indre organer.
I kveld, klokken halv syv, var Ba (morfar), mamma og jeg hos dyrlegen, hvor Ninja ble avlivet.
Jeg husker ikke sist jeg gråt på denne måten.
Følelsen av å se det levende vesnet du bryr deg mest om i verden lukke øynene og slutte å puste er ubeskrivelig. Selv er jeg det de må kalle utrøstelig. Høh. Ingenting hjelper, og jeg klarer ikke å gjøre det innlegget her bedre enn jeg føler meg… I’m out.
Jeg har GLEMT å glede meg!
Det er fire dager til vi drar, og jeg har ikke gledet meg på over en uke! Herregud, hva har jeg drevet med?
Jeg har sett dem to ganger før. Det var fantastisk.
Nå skal jeg se dem igjen. Det er fire dager til – PÅ TIDE Å GLEDE SEG!!!
Bilde fra første gang jeg så de i Malmö, august 07.
Pappa vant noen tusen i lotto idag. Han ble så glad at han dro rett ut og kjøpte ny tv.
Vi har allerede ny tv, men denne er større.
Stua vår har aldri sett så uproporsjonert ut.
Den dagen her har vært slitsom til nå.
Jeg har vært på jobb, både på Rimi og på kaféen. Jeg er lei av Rimi. Selv om det var en kunde som kjøpte flaxlodd av meg, og lovte at hvis han vant skulle han kjøpe butikken og gjøre meg til butikksjef. That’s kinda sweet.
Men jeg savner å sove lenge! Jeg savner å ikke ha et tonn skolearbeid jeg aldri får gjort (og med aldri får gjort, mener jeg aldri får gjort som i – ALDRI. Over mitt liv-aldri). Jeg savner Amalie. Jeg savner Maria. Jeg hater Alta, og Huldra. Jeg savner Maria. Jeg hater særemne og faktum at til og med Christian har begynt, og ikke jeg (høhø!). Jeg hater at snøen ikke legger seg og at La Merde-jakken ikke er på lager. Sånn! Emoutbrudd slutt.
Gå til flasken med sorg (eller i mitt tilfelle fe-motionell frustrasjon) og ikke med glede! …nei, vent litt? Oh, too late :]
Som evig optimist er jeg overbevist om at kvelden kommer til å ta av, uansett form!
Nå stikker jeg på (Verdens) Speilet -> vors -> byen. See ya (there?)
xoxo
