Det var torsdag morgen, og vi hadde naturfag. Alt var gråt å kjedelig, ja, jeg legger humøret etter været.
Men brått får jeg en melding! “Hei Martine! Vil du bo i leiligheten min og vanne plantene mens jeg er på ferie, uke 26-27? Klem Mimmi” Jeg ble selvfølgelig overentusiastisk og begynte med en gang å glede meg som en liten unge. Men det var jo ikke før i sommerferien. Det var fortsatt lenge til!
Dagene gikk og omsider ble det sommerferie. Uten at jeg egentlig merket noe særlig til det. For bortsett fra at jeg selvfølgelig kommer til å savne Marthe, blir’e vel samme regla neste år. Bare med andre, vanskeligere oppgaver.
Kjæresten ble varslet, og invitert, bare minutter etter at det først ble klart at jeg skulle bo her. “Jaa, gjerne! Men ikke alle dagene, jeg skal til Oslo og jobbe der også.” Jeje, det går jo greit tenkte jeg. Jeg har da venner. Dessuten digger jeg faktsik å være alene.
Jeg flyttet inn torsdag, uke 26. Og hadde selskap for natten. Dagen etter var jeg på jobb til klokken 19.00 og det var derfor ikke akkurat noen krise at jeg ikke hadde overnattingsbesøk natt til lørdag. Lørdag besto av mer jobbing og Maria sov her fra lørdag til søndag. Det var utrolig koselig begge nettene hun sov over(: Så kom søndag. Babe dro til Oslo. Jeg var på jobb, og prøvde å finne på noe å gjøre den kvelden. Men det virker som om alle er enten på ferie, på jobb, båttur eller en eller annen festivel!
Heldigvis ringer min besteste bestekamerat Erlend! “Jaja, jeg møter deg i byen når du er ferdig på jobb! Vi kan se på film og sånn. Sender deg en melding før det. Sees etterå;)” Timene gikk og jeg fikk ingen melding. Ikke dukket han opp heller. Jeg sendte både en og to til ham, for å prøve å få kontakt, men ikkeno svar. Da ble jeg rett og slett potte sur. For en jævla drittsekk!
Jeg tok med meg et stort glass rødvin og satt meg på terrassen til Mimmi. Hadde jeg ingen venner? Æsj. Jeg var ensom, trist, skuffa og sint, og mest av alt savnet jeg kjæresten min. Jeg skulle akkurat til å gå og legge meg da jeg ble oppmerksom på at 6 folk har snakket til meg på msn, jeg glemte stod på.
Noen lurte på hva jeg drev med eller hva jeg skulle i ferien, Neda lurte på åssen det gikk, Steffen satt i gang en samtale med “HALLA!” og viktigst av alle, Erlend hadde skrevt “MARTINE! Jeg sovna!! Du vet at du må ringe meg hvis du vil ha tak i meg, og at jeg ikke vil deg noe vondt!” Da ble jeg glad! Men jeg var fortsatt alene og skuffa, så jeg gikk og la meg.
Mandag er fri, fri, fri! Erlend og jeg planla kvelden før at vi skulle møtes til frokost på Speilet (Verdens Speilet). Det var kjempekoselig. Erlend og jeg har vært sammen i hele dag. Han humper rundt på krykker, etter å ha røket no’ leddbånd, på Hovefestivalen, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tatt de fra ham og tvunget ham til å hinke bortover for å fa tak i de. Vi har sett på film, fått gratisbilletter til fotballkampen, solgt gratiskbilletter til fotbllkampen, vært på bibilioteket, spist burger, matet fisker, sovet, hørt på musikk og bare hatt det kjempegøy! Også fant Erlend 200, to HUNDRE kroner, på vei til bussen! Haha, fy faen. Heldiggris.
I morgen skal jeg være med Kikki. Så… Jeg har kanskje en venn eller to allikevel.
Nå sitter jeg igjen på terrassen, med et glass rødvin. Men idag smaker det mye bedre! Og i morgen blir det nok en fridag. Og forhåpentligvis også fest. Det gjør ikke ting verre, nei!:D
1 kommentar
juli 1, 2008 at 12:48 pm
Jeg er en venn!