I dag er dagen! I dag skal jeg gjøre det. Jeg skal gjøre ferdig historieprosjektet.
Jeg MÅ gjøre det. Hvis ikke kommer jeg ikke til å klare å slappe av i morgen. Og det skal dere vite, i morgen er en dag som skal nytes. Stress og nyt i samme setning? Nei ass. Ikke med mindre det er filosofikafé på jobben.
En stressende dag på Kafé Nyt, grunnet altfor mange mennekser, med andre ord mye å gøre.
Å si; Jeg er stresset, derfor skal jeg sette meg ned og nyte en god film. Nei.
Derfor skal jeg skrive ferdig med historieoppgaven, så jeg kan sove og nyte. Mja. (Lol.)
_______________________
I dag har jeg gjort en intervju med lokalavisen i Fredrikstad. (Altså, jeg har blitt intervjuet).
Saken handet om homofili, og selv om jeg ble litt kastet inn i det, tenkte jeg at å stille opp, snakke om og normalisere homofil seksualitet er noe jeg definitivt har lyst til!
Jeg satt der imot igjen med en usikker følelse da det hele var over.
Da journalisten selv ikke helt klarte å svare på hva som var hovedfokus i saken, og i tillegg spurte oss (vi var tre gays) om hva slags bilder hun burde ta av oss, klarte jeg ikke tenke på annet enn min stakkars kristenfunamentalistiske farmor som skal lese dette.
På spørsmålene prøvde jeg å svare så godt det gikk for å prøve å normalisere homofili, hvilket jeg neppe tror var det avisdamen var ute etter, men det kan jeg jo ikke være helt sikker på.
Allikevel – jeg er ekstremt lite interessert i å bli fremstilt som en steriotypi som gir intrykk av at alle skeive må se ut sånn og sånn og mene det og det.
Det blir med andre ord spennende å se hva som trylles frem på denne dobbelsider’n på fredag.
Det jeg takket ja til var å prate om homofili blant ungdom og på et vis illustrere det som ufarlig (hvilket det jo er, hallo?!), mens da jeg gikk derfra fikk jeg en følelse av at det eneste jeg hadde gjort var å stå frem.
But hey! Det er noe som heter benefit of the doubt. (Unnskyld, farmor!)
Nei, nå er det på tide å grave nesen tilbake ned i (den største) historieboka (noen sinne!) et par timer til før trening.
Jajaja, skal det være så skal det være. Dyne, pepperkaker og julebrus. Og jeg vet jeg sa jeg hatet å ha den stolen på rommet, men nå liker jeg den brått litt allikevel. Jeg ser fortsatt like malplassert ut som du tror, når jeg sitter i den, though. Care, da.
I morgen, i morgen, i morgen… (:
xoxo
Pink i går. Hva syns jeg?
Ja, vi er vel ikke akkurat i tvil om at dama lett ser helt ekstremt, psyko, mindblowingly, fantastisk heit ut. OMG.
Det ene sekundet lå hun sprikende på en rød sofa, iført svart blondeundertøy, til publikums store glede og entusiastiske skrik. (Jeg tror det gikk for hele spektrum både en og to ganger da hun under coveret av Blondies I Touch Myself – tok på seg selv, som tittelen tilsier).
Det neste sekundet var det hyggestund på tuppen av scenen som sto for tur. Nå er dama i ført jeans og en hvit singlet. Heller ikke feil, though. Dette kombinert med semispontant snakk med publikum. “I’ve never had a book before. Thank you, that’s sweet. Oh, it’s in English too!”
MEN SÅ! Covret hun!!! *trommevirvel*
Bohemian Rhapsody! (SHAIT) Da den begynte å spille, tittet Maria og jeg på hverandre… Hvordan skulle dette gå? Begi seg ut på verdens beste låt > ikke rent lite beskjedent.
But, hey! Det gikk så bra! She pulled if off – big time.
Ellers spilte hun selvsagt sine egne slagere. Strengt talt var det vel de vi var der for å høre. Fire covere er muligens i overkant, men fy og fy så bra det var allikevel!
Vellykket konsert. Absolutt. Jeg er fornøyd.
I love my quily pleasures. 
Les proffere, og mindre subjektive anmeldelser her eller her.
xo
