Det regner, og er grått og trist som faen. Trist Som Faen. Høh.
Bra jeg hadde tidenes beste helg.
Historie og MLIA… Skolen er OK.

OH! I dag skal jeg gjøre noe gøy!
En sånn ting jeg har lyst til å gjøre, men aldri faktisk får tid til. Egentlig har jeg ikke tid i dag heller, i hvertfall ikke til alt, men jeg tror jeg rekker del én! …Før jeg skal på trening, så i bursdag til kusinen min. (Ida Em, gratulerer!;))

Akkurat nå er jeg på skolen. Den hyperfantastiske norsklæreren min skal ha oss til å skrive en tekst om romatikken.
Det var alt hun sa; en tekst. Gawd…
Kanskje jeg burde skrive et dikt om Frankenstein -> Welhaven style? Høhø!

Inspirasjon?


Frankenstein! Se, jeg skriver dikt om deg
Skapt i romantikkens tid,
Mary Shelley sa til deg, lid,
Året var 1818 og alle kvinner frydet seg
+++

På konserten i Lund snakket Tegan relativt lenge om IKEA, og om hvordan hun elsker det, og har masse møbler derfra. Hun klagde også litt på at hun ikke fikk satt et bord sammen helt riktig.
Vel, på vei til København dagen etter kjørte vi innom IKEA med intensjoner om å kjøpe noe gøy.

Resultatet ble dette;

En bamse, og et brev (en -ubrukt-pose fra Købens søteste bakeri), og baksiden av den nye IKEA-katalogen med bilde av et bord, OG et gavekort som kan brukes hvor som helst i verden, med akkurat nok penger til å kjøpe dette bordet.
Det var awesome, og historien om at den traff en høytaler på vei opp på scenen og falt ned, ble snakket om og senere tatt opp og båret over hodet på crew-mannen bak scenen da konserten var slutt er en historie i seg selv.

Anyways, THIS JUST IN!

Copenhagen, thank you for the gifts! I mean..a gift card from IKEA! Mental!

Gå og kjøp deg et nytt bord, Tegan!
Forresten fikk jeg set list, både lørdag og søndag. På lørdag fikk jeg den av Tegan selv, med hennes notater til låta Northshore (som jeg forøvrig kan skjønne at hun kan trenger lyrics til, selv om hun har skrevet den:P). Bilde kommer! Oh, yeah!

Etter hardkjør for de korte beina mine, kø, kulde, kulde, kø og litt mer kulde var vi først inne i konsertlokalet (Mejeriet) i Lund, lørdag. Å komme først inn resulterte i de desidert beste plassene, til den desidert beste T&S-konserten jeg har vært på så langt.
Historiene om døde hamstere som ble gravd ned og så gravd opp igjen, knuste hjerter og om hvordan Sara var en stor (veldig liten) nerd som barn, bare rullet på. Vi fikk hele greia i Lund! Spesielle introduksjoner til så og si alle sangene, ikke minst. Hence, hamstere, kjærighetssorg og nerding.

Køben var også uten tvil fantastisk! Selv om de ikke var like ivrige på historiene, og på tross av at noen i publikum var skikkelig frekke. Girlsa taklet selvfølgelig dette som helter!
Tegan kalte de vel frekke tilbake, på en noe innpakket, dog irritert måte. Sara, on the other hand, gav den delen av salen navnet “Maniac City”. Hihi.

Denne helgen… Ah. Ingen over, ingen ved siden av. Easily den beste helgen jeg har hatt – kanskje noen sinne!
Jeg skal nok legge opp mange bilder når jeg kommer hjem (jeg er nemlig på bussen nå. I skrivende stund på en holdeplass i Hellsingborg, faktisk)! Enn så lenge får det holde med disse, tatt i Lund, lørdag.

NOOOES!
This breaks my heart! Oprah skal gi seg!!!
Losers quit, Oprah!
Okay, dette er riktig nok ikke før i 2011, men hallo (les mer her). Hva skal jeg gjøre etter skolen nå, da? Lekser?!

Jeg husker fremdeles den tiden jeg begynte å bli stor nok til å sette pris på denne fantastiske show hosten. Mja. Huff, og stakkars Andrea, sitter her med tårer i øynene!

25 år på tv. Det er lenger enn jeg har levd!

___________________________________

4 timer og 22 minutter til jeg drar!

(Vær obs på at det ikke jeg som driver og lager fargede utlines på bildene mine. Har blitt gjort oppmerksom på at dette skjer med enkelte nettlesere. Om alle bare hadde brukt Oprah (Nei, dette har ingenting med nesten av innlegget/Oprah Winfrey-Oprah, men nettleseren Oprah) hadde vi ikke hatt dette problemet.)

Det er ikke mer å si. Bare; WORD!
…Jeg ser hvor Family Guy-skaperne henter sin inspirasjon fra, though! (Her snakker jeg om nyhetsankeren, såklart)

____________________

Ferdigpakket!!! Jeg drar om 13 timer og 28 minutter. Squeee!

JEG DRAR I MORGEN!
Jeg drar. I morgen! I morgen!!!
Om to små dager står jeg og digger til f.eks. dette

Og jeg elsker det. Også gråter jeg litt. Også får jeg ikke sove. Også sovner jeg tilslutt barefordi jeg er så tilfreds. Også våkner jeg, og da kanskje jeg gråter litt igjen.
Så står jeg og digger igjen, neste kveld. Og når jeg har digget ferdig den kvelden, blir jeg dødssentimental, fordi det var siste gang jeg så det beste jeg vet i hele 2009.

Jeg klarer ikke å riste av meg følelsen av å ha falt litt tilbake til noe So Jealousy når jeg ser på liveopptak fra turneen til Sainthood.
Jeg vet ikke helt hva det kommer av, kanskje er det håret til Tegan? Eller… Måten hun står å gynger på når hun synger, slik hun pleide. (…Og strengt talt aldri sluttet med, men det er mer igjen nå!)
Kanskje Northsore er litt som Speak Slow. Eller I Hear Noises. Bare… Ny. Og litt… Dypere?
Og det er ikke tvil om at Sara nå har hår på lengde med Under Feet Like Ours/This Business of Art-perioden! Bare at det ikke er gult. Høh.

Ja, de har flere gitarer, mer crew og høyere proff-faktor, for ikke å snakke om mange flere tatoveringer (NAM!), men DET er jo greit. Det er mer enn greit, faktisk.

Jeg gleder meg! Jeg Gleder Meg! JEG GLEDER MEG! Jeg GLEDER meg!

Jammen for svarte singene!!! (Deg var til deg Kikki;)).

Jeg kom nettopp hjem fra jobb, vel ikke nettopp, da. Jeg har vært hjemme en halvtime, snakket i telefonen med Kikki om hva vi skal gjøre med transport i Malmö-Lund-København i helgen. You know, når vi skal se TEGAN & SARA. TO DAGER PÅ RAAD!

Uansett, jeg kom hjem fra jobb. Egentlig er ikke det vestentlig heller, for det jeg skal fortelle er at mens jeg fortsatt var på jobb, sto jeg noen sekunder og tittet på julekalenderne som har kommet i år.
You know, “Hvilke skal jeg ha?”, “Hvilke er stygge, eller dumme?” osv… (Ja, hvilke, som i at jeg skal ha julekalender i flertall. Julekalendere.)

Uansett! (Dude, hva skjer med avsporinger i dag’a?) Brått fikk jeg øye på nrks julekalender for i år. Og vet dere hva?! De skal faen i meg NOK en gang (nå er vi altså oppe i to ganger for mye) ha Jul i Svingen! JUL I FUCKINGS SVINGEN?!

Årets julekalender, “Jul i Svingen”, er blant NRKs mest omfattende egenproduserte dramaserie. Den tar oss med tilbake til Svingen der Linus og vennene hans bor.

Jeg driter vel i LINUS! Jeg kjenner ikke Linus engang! (Inne i hodet mitt høres jeg litt ut som Otto Jespersen når jeg sier dette, bare så dere sitter med rett følelse av forståelse.) Desember er knapt verdt å leve lenger.
Jeg hater at jeg sier det her, men barn er så vemlige nå til dags! Hvor ble det av nissene lissom?! Eller skomaker Andersen? Se det var tider, det!
Jul i Svingen…? Jaja, det er bedre enn “Barnas Supershow” i hverfall. Supershow meg i ræ… Snart slutter de vel å sende Askepott på julaften også, hva? Eller ENDA verre (omg!), tenk om de bytter ut den tsjekkiske versjonen med en NY MODERNE versjon! I barf.

Nei, nå lengter jeg tilbake.

Yeah, jeg sa jo at jeg fikk dagen min ødelagt av fotografen som nektet meg å ha med et skilt på klassebilde. (Les om der her.)
Nå er bilde kommet (ikke skolekatalogen, though, den lar vente på seg… Ai, det skal bli en FIIIN dag når den først kommer!). Bilde ble noe dritt (joda, alle er fine og tema er greit nok, men det er bare ikke det samme uten skiltet. For min del, anywa)! Ikke ser jeg ordentlig sur ut heller – bare oppgitt.

Ja, jaaa. Nå skal jeg på arbeidet. Wopdidoo!

Wow. Det her må være den kjipeste dagen på… Veldig lenge.
Innlegget mitt i går, med et bilde av meg og min snart seks år gamle schäfer, sa ikke så veldig mye mer enn at noe kanskje var galt.
Noe var galt. Var.
Verdens fineste, lydigste, nydligste og feiteste hund fikk kreft. I tillegg fikk hun påvist noe som heter “schäfer-kløe” da hun var ett år gammel, hvilket over tid svikter immunforsvaret og skranter de berømte, indre organer.

I kveld, klokken halv syv, var Ba (morfar), mamma og jeg hos dyrlegen, hvor Ninja ble avlivet.
Jeg husker ikke sist jeg gråt på denne måten.
Følelsen av å se det levende vesnet du bryr deg mest om i verden lukke øynene og slutte å puste er ubeskrivelig. Selv er jeg det de må kalle utrøstelig. Høh. Ingenting hjelper, og jeg klarer ikke å gjøre det innlegget her bedre enn jeg føler meg… I’m out.