Jeg har GLEMT å glede meg!
Det er fire dager til vi drar, og jeg har ikke gledet meg på over en uke! Herregud, hva har jeg drevet med?
Jeg har sett dem to ganger før. Det var fantastisk.
Nå skal jeg se dem igjen. Det er fire dager til – PÅ TIDE Å GLEDE SEG!!!
Bilde fra første gang jeg så de i Malmö, august 07.
Jeg vet ikke om det var en reaksjon på avismidtsiden jeg prydet idag, eller noe annet som forårsaet det (ja, for jeg fikk faktisk slående mange positive tilbakemeldinger. Dog jeg fortsatt er sterkt uenig i det som står der), men nå nettopp… Nå nettopp skjedde det noe kjempehyggelig!
I følge facebook er det nøyaktig 34 minutes ago.
Jeg vill dette, som kommentar på en status;
Martine, du är en av mina favoriter! Oavsett vad du, eller någon annan, kallar eller sätter för etikett på dig, har du kvaliteter som gör att man bara måste se att du är en högst värdefull och älskvärd person! Och smart! Jag säger det igen – om jag inte hade gillat dina bägge föräldrar så mycket som jag gör – så hade jag adopterat dig för länge sedan! Jag är glad att få vara din vän. Stor klem! Fan nr 1, Evelyn
Evelyn er moren til en av mine beste venner, Viktoria (populært kalt Kikks eller Kikki, av meg any how).
Eelyn og jeg har alltid hatt en veldig god tone, og det var en tid det nesten gikk litt utover forholdet mellom meg og Kikks at moren hennes og jeg ikke rent sjeldent endte opp med å sitte og prate i flere timer. Heeh.
Det var bare en enormt søt, hyggelig og oppløftende melding. Tusen takk, Evelyn. Det er så gjensidig! Jeg vil adoptere deg også! 
Lykkelig og blid slo jenta av pc’en og gikk for å få litt søvn. I morgen skal hun tidlig opp og tilbake på jobb igjen. I morgen skal hun faktisk være helt å jobbe på begge jobbene på samme dag. Shit.
Natta! (:(:(:(:
Oioi, bedre sent enn aldri, right? Heeh.
Nå tør jeg vedde på at (minst) noen er litt spente på hva jeg har gjort i dag. Am I right?
Tidligere i dag slo det meg at jeg muligens har lagt opp til litt for høye forventinger, men så gikk det opp for meg at – hey, det her ER faktisk skikkelig kult!
Og nå skal jeg si det. Hva jeg har gjort altså.
Jeg har allerede fortalt at det fant sted i Oslo, og i selvskap med Thea.
Vel, vi har *TROMMEVIRVEL* testet kakao!!! Vi gikk fra kafé til kafé og bestilte kakao, utstyrt med kamera og et velutviklet poengsystem.
Okay. Thea sto for notatene, og da jeg foreslå at hun kunne “gjesteblogge” (altså skrive innlegget om dommen) syns hun det var kjempegøy. Det syns jeg også. Men nå er Thea trøtt, så det får bli i morgen.
Bilder kommer, how ever, nu!
Den dagen her har hatt SKY-HØY (høhø.) Hyggefaktor. 
Jeg tok toget inn og gjorde litt historie (nei, jeg ble ikke feridg i går, blablabla) på en kafé før jeg skulle møte Thea. Jeg liker Oslo litt og litt bedre for hver gang jeg er der.
Etter mye kakao var det godt med litt ordentlig mat. Vi gikk til Theas stamrestaurant og spiste… Stammaten hennes. Det var litt stas, da. Også glemte Thea skjerfet sitt da vi gikk ut, og da var bare alt som det skulle – veldig stas.
Nå er jeg trøtt, og klar for å legge meg. Men først skal jeg pusse tenner, hvis ikke må jeg få hull, så mye søtt jeg har fått i meg idag! HAHA Trening i morgen? I think yes.
xoxo
Hei, jeg heter Martine.
Hobbyene mine er kickboxing, å slikke lokket på primen, skrive ting på glasset når jeg dusjer, rake løv og å samle på handlelister og glasscolakorker. Wanna hang out?
I dag dyrket jeg den ene hobbyen min ganske hardt. (Hardt, neei? Godt? …Mye?)
Jeg fant nemlig en av samlingens hittils søteste handlelister!
Nå skal jeg ut! Ut og drikke meg fuuull (som i Delillos, anyone?)
Jeg vil være slem, jeg vil bort fra mitt hjem. For å gjøre en mengde tull
Og det burde du også gjøre! Med mindre du heter Andrea (eller noe annet, for så vidt) og har fått pandemien alá svin. Da burde du sitte hjemme, under dyna. MUTTERS ALENE!
Go’ lørdag!
xo
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; jeg har verdens beste norsklærer.
Kanskje det er fordi jeg føler jeg hadde fordypning fra tirsdag til fredag forrige uke, da jeg var i Stockholm, at jeg føler det er greit å kicke back med en blanding av A Long Way Down (boka mi denne uken), en splitter ganske gammel spilleliste på ipoden;
David Usher – Hey Kids
Against Me! – Born on the FM Waves of the Heart
Paramore – The Only Exception
Tegan & Sara – The Cure
Muse – Undisclosed Desires
Sara Quin ft. Kaki King – Sweetness Follows
Kings of Leon – True Love Way
Kings of Leon – Charmer
Jet – She’s a Genius
Tegan & Sara – Northshore
…Kine som leser høyt/snakker rundt en unge på nettet med downs, men som det ser ut som om ikke har downs, Andrea som er tragerkomisk fordi hun er sur for ALT og Ane med sine “Ding-dong”-vitser (du vet, i stedet for “bank-bank”).
Okay, jeg har det fint nå.
Jeg gjør ikke det. Jeg leser ikke.
Men så leser jeg igjen, og mens jeg leser tenker jeg; Faen, hvorfor leser jeg ikke mer?! Oftere? Flere bøker?
Når jeg kommer til siste side, siste avsnitt, siste setning, siste ord husker jeg igjen hvorfor jeg ikke leser. Jeg blir altfor engasjert! Når jeg kommer til siste side, siste avsnitt, siste setning, siste ord spiller det ingen rolle om slutten er trist eller ikke. Jeg gråter. Ikke mye. Men litt. Snufs.
Denne gangen hadde jeg flaks, though. Forfatteren har skrevet en bok til, som jeg syns det virker som er en “spinn-off” fra et vennskap som oppstod i A Million Little Pieces.
Jeg gleder meg og jeg gruer meg.
______________________
He has been broken beyond repair, wounded beyind the point of healing, abused beyond the point of recovery. He will never know happiness or joy, securiry or normalcy. He will never know pleasure, satisfaction, serenity, clarity, peace of mind or any semblance of sanity. He will never know trust or love. You poor, sick, sad Motherfucker. You will never know. I’m sorry.
__When I see you the World stops. It stops and all that exists for me is you and my eyes staring at you. There’s nothing else. No noise, no other people, no thoughts or worries, no yesterday, no tomorrow. The World just stops, and it is a beautiful place, and there is only you.
__
Night has fallen and the Halls are dark. Overhead lights illuminate them. I hate the lights I want them gone. I wish the Halls were darker. I am craving the dark the darkest darkness the deep and horrible hole. I wish the Halls were fucking black. My mind is black my heart is black I wish the Halls were black. If I could, I would destroy the lights above me with a fucking bat. I would smash them to fucking pieces. I wish the Halls were black.
Crap. Jeg vet at sånn… ALLE har sett den før. Jeg har også sett den før, til og med for lenge siden.
Uansett! Se den igjen. Se den og sipp!
Yaiks! Det er over to år siden nå, Martine var 16 år, og hadde nettopp kommet ut til et par foreldre som ikke taklet det særlig bra. Ikke særlig bra i det hele tatt.
He-hey!Fy faen så fantastisk det er at tida går.
Det har jeg vel egentlig aldri virkelig skjønt før akkurat nå.
Den ene jævla møkka-dagen etter den andre. Men det GÅR jo! Og selvom den neste er, om mulig, enda verre så betyr det jo bare at det er på vei mot bunnen. Nederst. Stopp. Og dere vet hva man sier. Da kan det bare gå en vei!
Og det må, og vil det også gjøre.
Noen ganger er det selvfølgelig kjipt at tida går. Skulle gjerne ha stoppet tida mange ganger, jeg. Men det må jo gå begge veier. For verden ER jo rettferdig. Er den ikke?
Akkurat nå så klarer ikke jeg å se rettferdighet i mye her i verden. Men den er der forde. Det er jeg overbevist om.
Så nå satser jeg alt jeg har av livslyst på at bunnen snart er nådd, og at det er på tide å snu. At alt skal bli bedre og at det lille gode jeg har, ikke er det eneste som skal veie opp for dritten jeg føler samtidig.
Fordi… Hva er vitsen med å ha gode ting hvis man ikke kan nyte dem.
Det blir mye som å ha en stor, diger, grise-digg kake i kjøleskapet. Man vet den er der. Den er der! Men det er noen som har låst kjøleskapet og så spist nøkkelen.
Da er det bare en ting å gjøre. Først vente, mens det blir verre og verre. Så rote litt i dritten… Finne nøkkelen, låse opp kjøleskapet, og så spise kaka!
Og da gjelder det å spise fort. Mens det ennå går oppover.
Dette snublet jeg over ved en ren tilfeldighet.
Det var neimen ikke lett det der, haha! Faktisk gikk det såpass innpå meg at det fortsatt gjør litt vondt å tenke på det. Men, altså… Som overskriften sier; den gikk. Tiden altså.
Jeg var søt, da.
Men nå er jeg tøff også!!!
______________________
Randam:
Thea er vel typ den eneste jeg kjenner som står fast ved at jeg er handy. (Takk, Thea!)
Til alle dere andre som fortsatt er i tvil, se hvordan jeg, klokken halv to i natt, løste problemet – jeg må stå opp i morgen – helst sammtidig som søsteren min – jeg har postitlapper, men ingen penn.
________________________________
__________________________
Ikke helt ferdig, selvfølgelig.
Først og fremst skal jeg henge den ordentlig opp – med stifter (og muligens en ramme rundt?). Og så skal det jo komme flere bilder og ting på den etterhvert, men… De må fortjene å komme opp der. Mja.
Nå har jeg spist ritzkjeks til kveldsmat, nattmat, frokost og lunsj (man kan se esken i bakgrunn på bildene…) så nå skal jeg gå og finne meg noe middag som IKKE er ritz. Ikke at ritz ikke er godt, men eksen er tom. Hjemme alene, anyone?
Neste gang lager jeg forresten stillbildefilm. Tss.
xoxo
Deluxe International Edition! That’s what I’m talking about.
Det nye albummet er forhåndsbestilt, betalt for og om bare tjueni små dager ligger de i postkassen min – forhåpentligvis pakket inn i blobleplast, klare til å bli hentet, lest, hørt på og elsket av;
*trommevirvel*
MEG!
Tegan & Sara redder dagen igjen! Takk.
Kapittel 1
Kaffe, shopping, middag, dessert.
Kapittel 2
Film, lesing, musikk
Bellas (Isabella) residence, 26.09.09
Det er ennå lenge til russetida, og jeg er litt redd for at folk skal gå ut og stjele ideene mine, men nå er jeg bare helt i hundre! Dette er så moro
Det dere nå skal få se (/ser under her allerede) er et bildet, tatt i dag, som utgjør en fjerdedel av bildet jeg skal ha på russekortet mitt.
(Litt shopping må til, men det er bare pirk, haha!)
Det eneste som gjenstår på kortet nå er adressebiten… Forslag tas i mot med kyss, klapp og klem!
Jeg elsker dager som denne! Jeg har vært dødsproduktiv, men bare gjort ting jeg liker og ikke egentlig må.
Jeg har drukket kaffe, vært på biblioteket, lest, fiksa russekortstuff, vært i Engelsviken med mamma og nå tenkte jeg jeg skulle lese litt igjen. Hahaha
Jeg har begynt å lese folkens! (Bildet av megselv med boka, sånn som alle bloggere har, coming sooooon)
Fin dag?
Jeg har historiens søteste norsklærer. Virkerlig!
På fredager har vi mediefag, og vi var akkurat tilbake fra gågata etter å ha gjort noen intervjuer. Nå sitter Neda, Kristian og jeg i klasserommet og klipper.
Norsklæreren min er en av flere som har kontor rett ved dette klasserommet, og i det hun kommer inn for å si hei (/gi noen beskjeder til læreren vår eller what ever) merker jeg at jeg er skikkelig sulten!
Vi har jo et godt forhold, vi har tross alt ti timer i uka med denne dama, og jeg bryter ut “Trineee! Jeg er suulteeen!:(“
“Haha, åå, er du deeet? Da må du spise, da!” Sier hun, som forventet. Jaja, jeg skal jo det snart, må bare bli ferdig med det her. Hun tripper mot døren igjen, men snur seg brått.
“Vil du ha en vaffel?” Jeg ler og svarer noe sånt som “JA! Vil du lage en vaffel til meg?”. Så går hun.
Jeg snur meg tilbake til pc’en (ingen har typ reagert på samtalen, for… Hun er sånn. …Og jeg er sånn:P)
Plutselig står kjerringa i døråpningen igjen og vifter med hendene. What, hva er det hun holder? xD
“Kom da, gullungen, her har du en vaffel!”
I går skrev jeg at jeg ikke gjør klemmer, men da var jeg nødt til å bryte regelen. Vaffel med syltetøy. Hun er offisielt helten min!
Jeg er bare 13 år gammel, året er 2004, og jeg er klar for mitt første vinterball. (Huff, lol.)
Alle skal jo lissom ha en date, og jeg hadde akkurat blitt litt kjent med en nabogutt. Han virket hyggelig, og vi ble enige om å gå på ballet sammen (som venner. Og nei, jeg husker ikke hvem som spurte hvem!).
Det var er kjempefin kveld, og vi ble godt kjent, og gode venner. Kanskje blomstret det opp noen pubertale kjærlighetsfølelser den dagen også, men de ble slått hard ned på.
(Ikke at det ville vært så grusomt, for han er en kjekk kar! Men alle har skjønt at jeg er skeiv, selv om dette ikke akkurat er den heteste homobloggen? Forresten, finnes det er kvinnelig Lars Tangen der ute? Altså i “bloggnorge”. En skikkelig poppis lesbe, lissom? Nei? Let me know.)
Vi fortsatte å være venner. Vi drakk te, så filmer og så hele tv-serier på under to dager, spiste hver vår Big One (greit, det skjedde bare én gang, da, men still – pretty sick!), drakk megder med kaffe, gikk laaange turer, fisket midt på natten, pratet i flere timer…
Vi var alltid interessert i vidt forskjellige ting, men det var fint.
For meg er det media, han ville bli sykepleier. Det ville han alltid.
Nå er jeg 18, han er 19. Nå har han flyttet til fuckings Finnmark! Førstegangstjenste, sanitet. (Om han er tøff, ja? Den tøffeste!)
Nå er han millimeter unna å verve seg. Han vil til Afghanistan å krige, og jeg vet ikke om jeg liker det. 
Han sa han ville bli sykepleier!!!
Verdens beste bestevenn, hjemme på perm;
______________________
Jeg fikk låne jakka hans, da
Jeg er nede i en skikkelig dyyyyp obsessiontid igjen. Jeg liker det. Nei, jeg elsker det.
Nå skal vi dra på Speilet og få oss en kaffe før kinoen.
Neda er ikke musilm, jeg bare later som
Oh yeah, there’s been a leak, people! Jeg har ikke hatt så lyst til å klikke på en link ever. EVER!
Alle prinsippene mine blir satt på prøve her jeg sitter og egentlig skal jobbe med historieoppgaver. Soser litt rundt og leter etter et sted jeg kan forhåndsbestille mitt kommende favorittalbum da jeg brått får tilbudet om å laste ned hele mitt favorittbands nye album (OG artworken til vinylen). Jeg dør. For jeg kan jo faen ikke høre noe før jeg sitter mer selve cd’en i mitt eget sterioanlegg og bookleten med nye lyrics i hånden. Jeg dør.
Men jeg fant litt trøst. Trenger du også litt trøst? Denne er fin.
Les om sammarbeidet mellom T&S og Tiesto, og hør låta igjen her.
Billetter til Køben er forøvrig også i boks. :] Nå er det bare å sette seg ned og vente på November…
I dag har jeg rett og slett gjort meg selv lykkelig! Og i morgen skal jeg bli enda litt lykkeligere, men la oss ta en gigantisk gledelig dag av gangen.
For det første;
NAM! Jeg fikk lov av mamma å bake eplekake, haha (nei, hun er ikke så glad i at jeg driver og kokkelerer på “kjøkkenet hennes”)
Men så, over til det aller beste!
Dette er døra mi;
En ganske så gøyal dør, men… Hva er det midt på der? Det passer lissom ikke helt inn, gjør det? Hmmmmmmmmmmmm.
Problemer med å se hva det står, sier du?
!!!
Jeg reiser til Lund i November, peeps! :D:D Og i morgen slippes billettene til Køben. Da mangler bare Säfflebussbilletter og så er jeg good to go. I tillegg skal jeg prøve å få med meg Stockholm også. Skjer det kan jeg dø dagen etter. Ikiddyounot!
Ja Tegan & Sara er som dere kanskje har skjønt, mitt favorittband. Hvorfor? Vel, jeg syns det sier seg selv. Hør på musikken deres!
Allikevel er det så mye mer. Så uendelig mye mer. Og jg klarer ikke skrive det. Jeg har prøvd, men det er umulig. Man MÅ ha opplevd en slik forelskelse selv, for å forstå. For det er det jeg er! Forelska! Jeg elsker dem!
Dette er et av de første intervjuene jeg så med dem. Haha, ingen av dere kommer til å se hele, men… Se starten, da! Se så søte og morsomme de er! Og ikke minst pene, aaw! Eller var, da… Det er jo en stund siden dette. Men det er slik jeg liker å tenke på dem
Er du forelsket i et/en artist? Obsessed? Med/i hvem?
