Oioi, bedre sent enn aldri, right? 
Heeh.
Nå tør jeg vedde på at (minst) noen er litt spente på hva jeg har gjort i dag. Am I right?
Tidligere i dag slo det meg at jeg muligens har lagt opp til litt for høye forventinger, men så gikk det opp for meg at – hey, det her ER faktisk skikkelig kult!
Og nå skal jeg si det. Hva jeg har gjort altså.
Jeg har allerede fortalt at det fant sted i Oslo, og i selvskap med Thea.
Vel, vi har *TROMMEVIRVEL* testet kakao!!! Vi gikk fra kafé til kafé og bestilte kakao, utstyrt med kamera og et velutviklet poengsystem.
Okay. Thea sto for notatene, og da jeg foreslå at hun kunne “gjesteblogge” (altså skrive innlegget om dommen) syns hun det var kjempegøy. Det syns jeg også. Men nå er Thea trøtt, så det får bli i morgen.
Bilder kommer, how ever, nu!
Den dagen her har hatt SKY-HØY (høhø.) Hyggefaktor. 
Jeg tok toget inn og gjorde litt historie (nei, jeg ble ikke feridg i går, blablabla) på en kafé før jeg skulle møte Thea. Jeg liker Oslo litt og litt bedre for hver gang jeg er der.
Etter mye kakao var det godt med litt ordentlig mat. Vi gikk til Theas stamrestaurant og spiste… Stammaten hennes. Det var litt stas, da. Også glemte Thea skjerfet sitt da vi gikk ut, og da var bare alt som det skulle – veldig stas.
Nå er jeg trøtt, og klar for å legge meg. Men først skal jeg pusse tenner, hvis ikke må jeg få hull, så mye søtt jeg har fått i meg idag! HAHA Trening i morgen? I think yes.
xoxo
Det var gøy å bake boller (I should know, det var for faen bare jeg som bakte!)
Det var også utrolig koselig å se Erlend igjen, det er lenge mellom hver gang vi treffes nå som han er i militæret. Og han er jo faktisk den eneste mannen for meg, så jeg har lov til å savne ham litt.
God morgen
________________________
Jeg trenger alltid i det minste et lite spark bak før jeg setter igang med ting jeg vet jeg må gjøre før eller siden uansett.
Da klærne mine begynte å krype ut av rommet mitt på egen hånd fikk jeg kicket jeg trengte.
Før:
Ganske jævlig, I know, men hallo;
Etter:
Og snart skal (bl.a.) dette opp på veggen;
Nå skal jeg kjøre og få min daglige dose kaffe.
I morgen skjer det!!! Én dag igjen!
(PS. Aaw, alle bildene mine er tatt med mobilen og er en smule uskarpe. But you’ll live, right? 
)
Jeg ler og jeg ler og jeg ler. Og så ler jeg litt til!
Dette med blogglovin’ og bloggurat og det der er jo vel og bra for de som er syklig opptatt av å lese blogger, keepe’ track på favorittene lissom. Joda.
Også er det jo litt gøy, da, dette med topplister. Selv ligger jeg på plass ettusenfemhundreogførtito, hvilket er kjempekomisk!
Men også litt søtt. Right? Heeh.
Hvem bryr seg, jeg har den der mest fordi… Hvorfor har jeg den der, egentlig? For at noen flere tullinger kanskje tuller seg inn hit. Ellerno?
På en annen side bryr jeg meg jo egentlig ikke om om folk leser det jeg skriver eller ikke.
Woh, dobbeltmoraaaal!
I går gikk jeg, for sånn andre gang ever, inn på den linken selv, og fikk se dette:
Hvor utrolig søtt, og hysterisk morsomt, er ikke det?!
Jeg, Martine Forsberg er på en toppliste i Norge over folk som skriver om kjærlighet. Jeg! På femteplass. HAHAHA! I love it.
____________________
Fra løk til alvor.
MISSING:
I dag var det noen i klassen min som STJAL litago’en min! I shit you not.
Vi er bare 15 elever, og dette skal jeg til bunns i, det kan jeg love dere!
Ingen vil innrømme det, men jeg har ikke kjøpt meg litago på typ hundre år, og nå hadde jeg faktisk gledet meg.
Jeg kjøpte den og gikk til norsktime. Jeg var ikke kjempetørst, så jeg satt den fra meg og bestemte meg for å spare den litt (ikke at jeg vanligvis ville helt i meg hele kartongen med en gang uansett, tho)
Timen går og det er tid for friminutt. Friminutt er røykepause og litagomelken er ikke med ut.
En time til går og mot slutten blir jeg tørst. Null problem, jeg har jo sjokolademelk! MENNEIDA! Da var den brått ikke der. Jeg begynner å lete. Jeg leter på pulten, i veska, under pulten. Ingenting.
HVEM HAR TATT LITAGO’EN MIN?!
Alle titter dumt på meg og på et tidspunkt er de så overbevisende at jeg begynner å tvile på meg selv. Tok jeg den med meg ut? Drakk jeg den? Har jeg kasten den i søpla?
Jeg sjekker søpledunken på klasserommet. Ingenting.
This isn’t over.
Takk til pappa som kjøpte Oboy i går.
Jeg har historiens søteste norsklærer. Virkerlig!
På fredager har vi mediefag, og vi var akkurat tilbake fra gågata etter å ha gjort noen intervjuer. Nå sitter Neda, Kristian og jeg i klasserommet og klipper.
Norsklæreren min er en av flere som har kontor rett ved dette klasserommet, og i det hun kommer inn for å si hei (/gi noen beskjeder til læreren vår eller what ever) merker jeg at jeg er skikkelig sulten!
Vi har jo et godt forhold, vi har tross alt ti timer i uka med denne dama, og jeg bryter ut “Trineee! Jeg er suulteeen!:(“
“Haha, åå, er du deeet? Da må du spise, da!” Sier hun, som forventet. Jaja, jeg skal jo det snart, må bare bli ferdig med det her. Hun tripper mot døren igjen, men snur seg brått.
“Vil du ha en vaffel?” Jeg ler og svarer noe sånt som “JA! Vil du lage en vaffel til meg?”. Så går hun.
Jeg snur meg tilbake til pc’en (ingen har typ reagert på samtalen, for… Hun er sånn. …Og jeg er sånn:P)
Plutselig står kjerringa i døråpningen igjen og vifter med hendene. What, hva er det hun holder? xD
“Kom da, gullungen, her har du en vaffel!”
I går skrev jeg at jeg ikke gjør klemmer, men da var jeg nødt til å bryte regelen. Vaffel med syltetøy. Hun er offisielt helten min!
I dag har jeg rett og slett gjort meg selv lykkelig! Og i morgen skal jeg bli enda litt lykkeligere, men la oss ta en gigantisk gledelig dag av gangen.
For det første;
NAM! Jeg fikk lov av mamma å bake eplekake, haha (nei, hun er ikke så glad i at jeg driver og kokkelerer på “kjøkkenet hennes”)
Men så, over til det aller beste!
Dette er døra mi;
En ganske så gøyal dør, men… Hva er det midt på der? Det passer lissom ikke helt inn, gjør det? Hmmmmmmmmmmmm.
Problemer med å se hva det står, sier du?
!!!
Jeg reiser til Lund i November, peeps! :D:D Og i morgen slippes billettene til Køben. Da mangler bare Säfflebussbilletter og så er jeg good to go. I tillegg skal jeg prøve å få med meg Stockholm også. Skjer det kan jeg dø dagen etter. Ikiddyounot!
Ja Tegan & Sara er som dere kanskje har skjønt, mitt favorittband. Hvorfor? Vel, jeg syns det sier seg selv. Hør på musikken deres!
Allikevel er det så mye mer. Så uendelig mye mer. Og jg klarer ikke skrive det. Jeg har prøvd, men det er umulig. Man MÅ ha opplevd en slik forelskelse selv, for å forstå. For det er det jeg er! Forelska! Jeg elsker dem!
Dette er et av de første intervjuene jeg så med dem. Haha, ingen av dere kommer til å se hele, men… Se starten, da! Se så søte og morsomme de er! Og ikke minst pene, aaw! Eller var, da… Det er jo en stund siden dette. Men det er slik jeg liker å tenke på dem
Er du forelsket i et/en artist? Obsessed? Med/i hvem?
Det har skjedd så mye de siste dagene, at pc’en er det siste jeg har tenkt på… xD
Akkurat nå sitter jeg og ser på en åpen koffert og en hau ubretta tøy. Jeg har ekstremt lite lyst… Men jeg må. Jeg vil jo på ferie! (Det var litt av en metafor, egentlig! Men jeg er så lite tilstedeværende nå, at jeg ikke klarer)
I morgen drar jeg til Hellas, tho! Det skal bli veldig deilig
I overigår’ fikk Amalie og jeg hver vår matchende sopp på armen.
Så drakk vi oss dritings. Dagen der på spiste vi burgere og bowlet. Jeg var ikke særlig flink i bowling den dagen…
Eller drar alle fra meg, og jeg har det… Rart. Heeh.
Her er noen bilder fra de siste dagene;
(NB! Neste gang vi snakkes er jeg både tan og fit!)
I går hadde jeg fri, og fy druen å’ deilig det var!
Jeg gjorde ekstremt lite produktivt. Men helten duger ikke, uten mat og drikke! Så, inspirert av Rachel Ray, bestemte jeg meg for å lage noe helt nytt. Og rart.
Jeg sier ikke dette bare for å få folk til å tro at jeg overgikk megselv, fordi jeg suger så hardt til å lage mat. Jeg suger virkelig hardt til å lage mat.
Seriøst, spør hvem som helst av vennene mine, pølsegrilling er det jeg er best på. Alt som ikke skal (eller i det minste kan) være litt svart, slik som grillpølser er rett og slett for avansert.
Med andre ord overgikk jeg virkelig megselv, da jeg bestemte meg for å lage en slags kjøtt”gryte”, poteter og salat.
Jeg bestemte meg kjapt for å kalle retten Martine. Slik lager du den:
- Kok poteter! Dette tar ganske lang tid (lenger enn man skulle tro, faktisk… )
- Stek karbonadedeig (mildere enn kjøttdeig da, vet dere, så holder vi oss slimme) i en panne, sammen med sukkererter, løk og noen litt store biter chilli. - tips her, bruk olje i pannen i stedet for smør.
- Til salaten trenger du bare noen blader spinat, slangeagurk og fetaost. (Bruk selvsagt det du selv vil i salaten, men I’m tellin’ ya! Da lager du ikke Martine lenger.)
Enkelt, huh?
________
I dag har jeg besteget høyere fjell. I dag – hold deg fast – klippet gresset! :O
Her er noen før- og etterbilder:
Før
Etter
Kunne spilt golf her nå ass! And I should know, jeg er faktisk pro golfspiller. På Wii.
Nå skal jeg på jobb! Ha en fin dag
