Loose Lips

Noen som fikk med seg innlegget mitt om hvor redd jeg var for å fremstå som en idiot i intervjuet om å være skeiv, i lokalavisen, Fredrikstad Blad (u-zone)?
Vel det skjedde. Les intervjuet her.

I dag var det på trykk og et bilde av meg med øynene lukket, mens jeg biter megselv i underleppen, pryder midtsiden. Jo mer jeg ser på bildet, jo mer hater jeg det, og jo mer angrer jeg intenst for at jeg stilte opp.
Neinei, ikke på grunn av bildet. Det var ikke helt heldig, men det hadde ikke spilt noen rolle om jeg hadde blitt satt i et nogenlunde respektabelt lys gjennom selve teksten. Det er jeg ikke.
Det er heller ikke de andre, og historien om hvordan hun andre skeive jenta hadde blitt kastet ut av jentedoen på et kjøpesenter i Fredrikstad var det som fikk størst oppmerksomhet.
Under intervjuet var dette nevnt i en bisetning, og jeg syntes uansett det var så teit at jeg da snakket ganske mye om hva jeg syntes om fordommer og ikke minst om hvordan å bli kastet ut av en jentedo fordi folk tror du er en gutt ikke har noe som helst med seksualitet å gjøre, men hvordan du selv velger å kle/oppføre deg.

En annen ting som ble lagt vekt på var at jeg klarte å navne at jeg (BLANT ANNET) hadde en politibil å leke med som barn.
“*Hun andre jenta* nikker enig. -Foreldrene mine kjøpte også lekebiler til meg da jeg var mindre, forteller hun”

Jammen så FINT! Alle jenter som leker med “gutteleker” er lesbiske, og ikke minst; leker de ikke med det, er de neppe skeive. No worries foreldre, bare gi barna deres leker som er klassifiserte til respektivt kjønn, så er du safe.

Og SÅ skriver hun hva vi sa om kjente homofile (du vet, Jan Thomas og Lars Tangen, ikke at alle vet hvem sistnevnte er, men allikevel). Og da kommer det brått frem at vi ikke liker stereotyper osv.
Jeg kommer frem som en jævla hykler!

Jeg har aldri kalt meg selv lesbisk. ALDRI.
Jeg forklarte intervjuerern dette, og hvorfor.
(Først og fremst syns jeg “lesbisk” er et stygt ord, som nesten utelukkende er forbundet med noe negativt. Jaja, dette er selvfølgelig synd og vi må gjøre noe med det, blablabla. – Det er ikke poenget.
For det andre syns jeg at å dele mennekser inn etter seksualitet er en teit ting. Uansett. Jeg liker ikke å kalle noen lesbiske. Jeg liker ikke å kalle noen homofile, og jeg liker ikke å kalle noen hetrofile. Det er bare menneskeskapte ord (i flertall) for noe vi egentlig ikke trenger ord (i flertall) for.
På den annen side kan jeg ikke si jeg ikke er lesbisk, da jeg ikke tror jeg noen gang vil bli sammen med en gutt igjen, og fordi det er nettopp det som definerer ordet lesbisk for mange; altså en jente som liker jenter. Det er ikke å bli kalt noe jeg er redd for, det er grunnen. Og hele greia rundt. Og, ja, jeg forstår at dette kunne vært en artikkel for seg selv, og at det er umulig å få med alt det der. Still.)

Det med at jeg ikke liker ordet kom med, men resten fikk hun visst ikke helt take på.
“-Jeg kaller meg selv skeiv. Føler at lesbisk høres stygt ut, selv om det er det jeg er, sier hun og smiler.”
DET SIER JEG FAEN IKKE (i hvertfall ikke akkurat slik.) Og jeg smiler ikke heller. Whatever.

Jeg er SINT. Og frustrert, og nesten-nesten litt lei meg. Og ikke minst er jeg flau. Flau på vegne av meg selv som har satt meg selv i bås som en… Bås-lesbe. Jeg hater sånne som meg. I tillegg er jeg flau på vegne av alle skeive, som automatisk også havner i denne båsen. Jeg beklager.
Karma?
Fredag 13.?
Jeg prøve å overbevise megselv om at jeg ikke er overtroisk, men nå er jeg bare redd for hva mer som kommer til å gå galt i dag.

(Jeg er overhodet ikke ute etter å henge ut noen her. Journalisten har skrevet en fin sak, men faktum er at jeg er misfornøyd med hvordan jeg fremstår. Dette kan selvsagt også være min egen feil, da det ikke er NOEN sitater som er diktet opp fra hennes side. La det heller ikke være tvil om at jeg står for det jeg har sagt. Jeg stilte opp frivillig, og fikk tilbud om ikke å være med på noen bilder. Dette er kun min subjektive oppfatning.)

Etter en ganske lang dag på skolen (clock-wise ganske kort, men den føltes lang), ruslet jeg hjemover – i høljregnet(!). En liten omvei ble det da jeg gikk innom Rema for å kjøpe Dagbladet
(fikk et tips om at kulturdelen inneholdt en annmeldelse av Sainthood idag, og jeg var selvsagt nysgjerrig. De fikk en 4′er. Jeg ble litt sint, men ikke så veldig, og jeg har mine grunner, men det får bli et annet innlegg).

Jeg kom meg til kassen, ante fred og ingen fare da jeg tok opp mobilen min. Jeg hadde hørt på musikk mens jeg gikk og hadde ikke hørt at mor hadde prøvd å ringe meg tre ganger. Så jeg ringer henne opp. Så klart.
Vel, det skulle jeg aldri gjort.

Jeg vet ikke om jeg har gjort så veldig mye mer enn å nevne det. Det her med meg og… Meg og min største (og enste) frykt. Gi meg et monster av en edderkopp, en hai, en evil monkey… You name it, og jeg vil ikke gjøre annet enn å fnyse av ditt forsøk på å skremme meg eller gjøre meg ukomfortabel.
Blir jeg der imot utsatt for et møte med en rana temporaria får jeg klump i magen, brystet og halsen med én gang.

Med mindre du er en jævel på latin, eller ikke allerede har rukket å google’ det, kan jeg fortelle at rana temporaria betyr frosk.
Jeg har vært redd for de så lenge jeg kan huske. Redd… Det er jo ikke akkurat den rasjonell frykt, er det vel? Det er jo ikke sånn at jeg er urolig for at den vesle reptilen skal hoppe opp og bite meg i nakken. Det er mer en fobi. Altså en type angst.

Min mor vet selvfølgelig det her, og da håper jeg virkelig ikke det overrasket henne at jeg slang på røret da hun ringte for å fortelle at hun hadde brent et stort bål (igjen; vi flytter, så hun skulle sikkert kvitte seg med noe dritt, Idunno?) da hun hørte det kom pipelyder fra bålet.
Først trodde hun det var, you know, fuktig tre eller et eller annet, men så skjønte hun at det var et dyr. Ut spretter det en stor padde(!!!), og nå skal dere være glade dette ikke er en videoblogg for det her tar jævlig lang til å få frem! BLAH GRØSS FRYSNING FRYSNING.

HVA FAEN LISSOM?! Hva slags mor er du når du ringer datteren din og gir henne mareritt midt på lyse dagen. For ikke å snakke om midt på Rema 1000! Jah! For der ble jo jeg stående å skrike til telefonen hvor dum hun var – etter å ha lagt på. Fint.

Da kjøpte jeg sjokoladenisser.

Jeg trodde det skulle bli en helt vanlig dag i dag.
Da jeg sto opp, gikk på skolen, satt meg i timen, fikk en pc og sjekket bloggen til Bella, og fikk se denne;

…visste jeg at livet mitt var forandret for alltid. Barndommen er bygget på en løgn.
Jeg har måttet hente frem min beste egenskaper og venner Fornektelsen og Ignoreningen. De kan aldri la meg være alene igjen nå.

Yr.no har lenge vært en god venn av meg. Vi snakker et værvarsel som er kjapt, tydelig og ikke minst alltid rett (egentlig er jeg prinsippielt i mot værvarsel, men det er en annen historie). Allikevel har de i dag skuffet meg.

Regnbyger. Frisk bris,
9 m/s fra sørvest.
0,6 mm nedbør.

Are you freakin kidding me?! Det er jo fuckings storm ute!!!
Nå er det caps og vindjakke, eller døden! (Solo, eller døden)
*BLÅÅÅÅÅÅÅS!* Døden, it is!

Jeg vil ikke gå ut i dag!